For å ta det siste først; I dag har vi hatt en helt sinnsyk opplevelse!
Ettersom vi er her høyt oppe i fjellene har det vært et stort ønske å kjøre taubane og oppleve enda høyere fjell. Med innført ukeplan for å sørge for at vi får gjennomført både nok skole og utflukter var dagen i dag satt av til denne spektakulære opplevelsen. Vi kjørte 35 minutter til Merano – en liten by/tettsted som ligger litt nord for oss. Billetter kjøpte vi i går kveld, og vi stelte oss i kø for å kjøre banen opp. Mor hadde litt puls og var litt spent, men far gledet seg veldig. Vi steg ombord i denne røde vogna samtidig som jeg kastet et litt spent blikk på den 3648 meter lange vaieren som skulle holde og lede fartøyet opp til toppen, ca 1400 høydemeter lenger opp. Opplevelsen er vanskelig å sette ord på. Denne flyvende boksen som svever over bakken, hvor bilene blir små, du er høyere enn trærne, noen fjell blir bare små grå steiner under deg og en utsikt som ikke kan måle seg med noe annet. Det er bare ståplasser, farten er 11 ms (ca 40 km/t) – ingen høye motorlyder, bare masse gledesrop fra barna som syns det er kjempegøy når den passerer en mast og den gjør et lite dropp og du får magesug og glemmer at du ikke er på Liseberg, men heller midt i fjellsiden flere hundre meter over bakken. Turen tar 7 minutter og på toppen åpner det seg en helt rå utsikt! Denne taubanen er faktisk den største i Süd Tirol! En virkelig kul opplevelse.
Det er laget et fantastisk opplegg der oppe, med restauranter, Kidsclub lekeplass, mulighet til å kjøre Alpin Bob, gondoler (de er mindre) og selvfølgelig utgangspunkt for mange vandreruter. I tillegg har de tamme geiter, kaniner og ponnier som vi kan hilse på. Etter å ha tatt inn inntrykket av turen opp og utsikten rundt oss vandret vi en liten tur. Vi gikk rundt 150 høydemeter opp for å se enda mer spektakulær utsikt, ta en rast og bare nyte landskapet. Etter det gikk vi ned igjen og jentene fikk lekt fra seg på tidenes kuleste lekeplass. For den kuleste lekeplassen ligger selvfølgelig 2000 moh, oppe i fjellet… Vi testet ut Piffinger Gasthof for en god, og enkel middag, før vi gikk inn for å hilse på dyrene. Og dere; det er de søteste dyra jeg noen gang har sett! Ponnien, som fikk Emma til å fremstå som en kjempe, lot seg klappe og kose med. Geitene gikk rundt og spiste gress og kaninene gikk fra fang til fang. Den ene kaninen sovnet i fanget mitt og jeg var så avbalansert som jeg aldri før har vært (nå overdriver jeg, men det var veldig koselig). Etter 5 fine timer i høyden måtte vi ned igjen, og ungene gledet seg veldig til å kjøre taubanen. Vi fikk plass bakerst i vogna og så landskapet forsvinne bak oss etterhvert som vi gikk nedover. Vel nede ville jentene kjøre opp igjen, så det spørs om ikke vi må ta en tur til før vi drar. Se bilder fra denne fantastiske turen – både her og på Instagram, og skal du noen gang til Süd-Tirol håper jeg du lar deg inspirere til å besøke Meran 2000. Det var en helt super opplevelse!
Det er en stund siden forrige innlegg og du lurer kanskje på hva vi har drevet med? Vel det skal jeg skrive til deg her. Vi har på ingen måte stresset, og gjort det vi har hatt lyst og latt været styre litt. Høsten er i anmarsj, og i høyden har tempen falt endel. Når solen står på er det varmt og godt, men så fort den forsvinner dropper det til 15 grader og på natta er det rundt 8-10 grader.
Vi har gått tur stort sett hver dag. Jeg er nesten helt bra i ryggen, men ingen sprinter enda, så små turer hver dag gjør godt. Vi har en fast runde vi har gått en del ganger, og vi varierer hvilken ende vi starter i. Tidligere forrige uke gikk vi en lenger tur. Rutenettet her er som nevnt tidligere veldig tilrettelagt og selvforklarende, og du kan gå i alle retninger i lettgått terreng (stort sett grusvei). Vi hadde lyst til å oppleve Langfenn, som er en Gasthof og ligger på en høyde med utrolig utsikt. Tur-retur er det ca 1 mil, og det er foreløpig nok for ryggen min og to barn som gjerne må motiveres underveis. Det er grus stort sett hele veien, litt bortover, litt oppover, så litt bortover før det igjen går litt oppover. Vi går over jorder, gjennom skog, forbi høyfjellsgårder, passeres av en hestekortesje, går forbi enda en gård, noen kuer og hekser som henger i trærne. For det er vel helt vanlig?
Etter siste stigning åpenbarer det seg et majestetisk bygg med lekeplass i front og kirke bak. Langfenn ligger på 1500 moh og har i tillegg til en helt fantastisk utsikt også en kjempebra lekeplass. For de beste lekeplassene er selvfølgelig oppe i høyden. Vi tok lunsjen der og nøt utsikt og en behagelig atmosfære. Snakk om fin belønning for turen opp! Jeg vet ikke om vi noen gang kommer til og slutte å la oss begeistre av utsikten her. Tilbake gikk det stort sett nedover, og bortover, og litt nedover, og vel tilbake i vogna var vi slitne, men glade, for dagens fine utflukt.
Ellers er vi i gang med hjemmeskole, og hver uke henges det ukeplan på kjøleskapet. Vi planlegger uken i helgen, og sørger for å fylle den med både lærdom og opplevelser. Ungene har kommet godt inn i den nye hverdagen og vi voksne syns også det er veldig behagelig.
I helgen fikk vi vårt første besøk! Per Christian sin fetter bor i Innsbruck, bare et par timers kjøring fra Bolzano. Vi gikk en tur, spiste lunsj, laget pizza, pratet og koste oss. Så hyggelig det var å se familie igjen! Etter 3 måneder sammen i vogna, var det ekstra fint med nye impulser og energipåfyll!
Vi har forresten landet neste sted. Planen var å bli her på Chalet Salten i to uker, men vi utvidet med en uke til og reiser nå på søndag. Da skal vi til Gardasjøen! I utgangspunktet hadde vi ikke planlagt med tur til Gardasjøen, men etter å ha hørt veldig mye positivt, og også etter at en Italiener vi kom i snakk med anbefalte Garda som sa “dere MÅ reise dit”, besluttet vi å legge neste stopp dit. Omtrent 17 mil herfra ligger Le Palme Camping, og der blir vi i to uker. Etter det har vi booket tre uker i Piemonte. Selv om landskapet er vakkert, luften tørr og frisk, og stedet nydelig er vi nå klare for å reise videre. Litt lenger ned i terrenget, litt høyere opp på gradestokken. Vi ønsker å reise med sola, og der er det fortsatt godt og varmt, og vi kan vente litt til med å ta frem langbukser og dunjakker.
Nå skal vi nyte de siste dagene her. Gå turer, få ryggen i orden, gjøre skole, lage mat, kanskje kjøre taubanen igjen?
Vi snakkes fra Gardasjøen!
| Oda |
Flere bilder...
