NorExplors årskavalkade

Kavalkader er i tiden ved årsskifte, her kommer vår:

Kjære leser!

For et år vi legger bak oss! Når vi gikk inn i 2021 visste vi at vi fra sommeren av ville starte på vårt livs eventyr. Planen var at vi skulle være på veien i ett år, men at ingenting var skrevet i stein. Og sånn ble det. I April ble huset solgt, og eiendeler pakket ned, noe solgt, gitt bort og mye pakket i kasser for lagring. Alt handlet om å ha med minst mulig, og utnytte plassen best mulig. 1 mai flyttet vi inn på Furustrand Camping, og startet reisen med to måneder vanlig hverdag der. Jentene gikk på skole, og vi jobbet. Vi hadde god tid til å tilpasse oss livet i vogna, og å nyte forsommeren i Norge. Og så fint vi hadde det der! Det ble hjemmet vårt, og vi tilpasset oss det nye livet fra én dag til den neste.

I slutten av juni forlot vi Furustrand, og startet offisielt på reisen. Turen startet i Norge med tur til Tjøtta på Helgelandskysten for å levere vår kjære Tintin til sin nye familie. Reisen dit var magisk, og oppholdet enda bedre. Vi opplevde midnattsol, tropevarme, kaldt vann, ville fjellrekker og vakker natur.

Fra Tjøtta reiste vi sørover, med et mål for øyet; Danmark. Vi hadde booket Hvidbjerg strand og gledet oss til å komme tilbake dit. Reisen sørover gikk bra, og i Sverige fikk vi også oppleve en fantastisk plass; Råbocka. Dit vil vi gjerne tilbake!

Etter en uke på Hvidbjerg ønsket vi å fortsatt være i Danmark, og var to uker på Esbjerg Camping, bare 30 minutter fra Hvidbjerg. Ungene badet fra seg i bassenget, koste med kaninene, vi så trylleshow og De tre Hvide Mænd.

Når vi følte oss ferdige med Danmark gledet vi oss til neste mål; Tropical Island i Tyskland. Der var vi tre netter, og prøvde iherdig å forlenge oppholdet, til ingen nytte. Og vi forstår hvorfor det var fullbooket – det var et mekka for hele familien. Den omgjorte luftskiphangaren som var blitt et tropisk badeland var virkelig en opplevelse. En anbefaling vi gjerne sender videre!

Fra Tyskland skulle vi jobbe oss mot vårt store mål; Italia. Vi kjørte videre fra Berlin til Hotel Bauer-Keller i byen Greding i Tyskland. Det var den til da lengste etappen, med 10 timer i bil. Vi bestemte oss for å ha en hviledag der før vi kjørte videre, men én dag ble til én uke da undertegnede pådro seg en prolaps under oppholdet.

Fordelen med det var at vi fikk god tid til å oppleve et sted de fleste bare kjører gjennom, og vi ble godt kjent med de ansatte som til slutt bare lo når vi sa «vi reiser i morgen»… Etter 8 dager på en gruset parkeringsplass, med vond rygg og i 30 grader i 8 dager på rad reiste vi omsider videre. Via Østerrike gikk veien til Dolomittene. Det var det store målet for mannen i vogna, og vi andre klaget ikke på det.

Turen opp i fjellene fra byen Bolzano var noe vi aldri kommer til å glemme. Flåklypasvingene som snirkler og snor seg opp ca. 1200 meter på kort tid, med 8,5 meter på slep. Vi sjekket inn på Chalet Salten, og to planlagte uker ble til tre. Vi feiret Maren sin 9-års dag der, fikk besøk av familie, gikk fjellturer, opplevde skikkelig uvær, strålende sol og vanvittig utsikt. En stor opplevelse i taubane til 2000 moh. og en dag i byen Meran er også høydepunkter fra oppholdet i høyden vi er dypt takknemlige for! Vi kommer aldri til å glemme utsikten vi var så heldige å ha, både gjennom panoramavinduet i Alpie, og utenfor døren, i tre uker.

Som en ren tilfeldighet reiste vi til Gardasjøen etter anbefaling fra flere på vår vei. Og jammen er vi glade for at vi gjorde det! I retrospekt er Garda på samtliges topp i listen over de største opplevelsene fra dette året. For en utsikt! For en plass! For et område rundt! Vi hadde to fantastiske uker der, med tur til Sirmeone, Gardaland, basseng og utallige bad i Gardasjøen som høydepunkt. Oppholdet der kommer vi til å leve lenge på!

Fra Gardasjøen var det klart for det store delmål nr. 2; Piemonte. For to voksne som er glad i kulinariske opplevelser, og kunnskap om vin, var Piemonte en selvfølge for listen over steder vi skulle besøke. Og Piemonte skuffet ikke. Det lengste oppholdet på turen ble på Sole Langhe. Omringet av små og store vinprodusenter, druedranker og olivengårder fant vi oss fort til rette. Vi gikk turer gjennom druerankene, til La Morra og vingårder.

Tre opplevelser hos små, lokale produsenter fikk vi med oss, og der tok vi med ny kunnskap fra. Vi spilte bordtennis og badet i (kaldt) basseng. Jentene, og for så vidt vi voksne, fikk øvd oss på det Italienske språket og syns det var veldig gøy hver gang vi gjorde oss forstått, enten det var i butikken, hos de ansatte på campingen eller restaurantene. Emma gikk rundt og sa «Ciao!» til alle hun møtte på sin vei, enten de var tyske, spanske eller franske. Maren takket høflig med et «Grazie mille!» til damen i butikken eller vår vennlige vert på campingen når han lånte oss utstyr til bordtennisbordet.

Fem fine uker hadde vi i Piemonte, og når det ble klart for å reise videre tok vi avgjørelsen om å reise hjem. Vi begynte å kjenne på Covidrestriksjonene i landet, og farene for portforbud og andre ting i Spania, som var neste mål, fristet ikke. Vi pakket sammen og vendte panseret hjemover, dog uten Alpie. Hun står igjen i Italia, og skal overvintre der frem til våren.

Året på veien ble ikke et helt år som planlagt, men samtidig alt vi ønsket oss. Vi var hele tiden åpne om at vi gjør det vi har lyst til når vi har lyst til det. Og jeg må virkelig si at dette halvåret har gitt oss mange flere erfaringer og opplevelser enn de fleste er forunt i løpet av et liv. Vi er dypt takknemlige over hva reisen ga oss, av opplevelser, utsikter, fornøyelsesparker, drueranker, vingårder, bassenger, bekjentskaper og ikke minst været vi har hatt på turen. Vi hadde 30 grader fra slutten av juni til slutten av september. Undertegnede gikk i shorts frem til dagen før vi dro hjem – i starten av november.

Nå har vi lagt bak oss en rolig jul, med de nærmeste rundt oss, snø på bakken og trær, fyr i ovnen og løing av ved. En jul i vår rette ånd når alt ble som det ble.

Med over 8500 km. tilbakelagt fra juni – november lar vi bilen få lang juleferie og vi koser oss med stillheten på Haugesjø. Dagene går med til det samme som før, hjemmeskole, brettspill og fotturer, selv om vinrankene og plussgradene ikke lenger er en del av hverdagen. Vi har landet her, og funnet vår nye måte å leve på – off-grid på hytta i skogen.

Hva neste år vil bringe for NorExplor og reise vet vi ikke enda. Det kommer an på situasjonen i Europa, og ikke minst hva vi har lyst til. Jentene fortsetter på hjemmeskole, og enn så lenge henter vi vann, løer ved og pusler med vårt til over vinteren.

Nå gleder vi oss over å leve i ett med naturen gjennom vinteren. Fra nå av blir dagene lengre, vi skal fiske på isen, gå ski og trugeturer. Mest at alt skal vi bare være og leve livet uten stress og mas!

Takk, kjære leser, for at du har reist sammen med oss! For at du har lest innleggene våre, likt bildene på Instagram og gitt oss tilbakemeldinger underveis. Vi gleder oss til å fortsette reisen neste år sammen med deg!

Her har vi samlet litt bilder fra året som har gått. Håper du har lyst til å ta en kikk. Klikk her!

Med ønske om alt godt for 2022!

Oda, Per Christian, Maren & Emma