Wir rollen weiter!

God mandag fra den tyske byen Greding.

Vi er nå syd i Tyskland, nærmere bestemt i Bayern, noen mil nord for München på vei mot neste store delmål for turen, Dolomittene.
Vi ble på Esbjerg Camping en dag ekstra og reiste derfra mandag 2 august. Vi passerte en ny landegrense den dagen og kjørte inn i Tyskland etter ca. 16 mil. Målet for dagen var Barracuda Beach camping. Etter en lang etappe på nesten 42 mil kom vi frem dit i 19-tiden på kvelden. Resepsjonen var ubemannet selv om åpningstiden var skiltet til kl. 20. Vi ringte dem, og språkforvirring til tross kom damen syklende for å vise oss til vår plass. Vi skulle bare bli for natten på vår vei videre, men det lille vi så var veldig fint. En medium stor plass, med umiddelbar nærhet til strand. Nytt renslig servicebygg, og romslige plasser spredt ut på gress og sandsletter. Vår plass hadde litt helling, men med litt justering var vi i vater. Vi skulle bare bli for natten og gjorde oss klare for avreise tirsdag morgen. Resepsjonen var igjen ubemannet, klokken var da ca. 11, og vi kom i snakk med vaktmesteren som sa at pengene (kontanter altså) skulle legges i en konvolutt i boksen på utsiden.. For Nordmenn som oss hvor kort er gjeldende betalingsmiddel ble vi brått litt tatt på senga. Vi kom jo fra Danmark og hadde ikke tatt ut kontanter når vi passerte grensen. Dette burde vi tenkt på, men forventet samtidig at forholdsvis store campingplasser tar kort. Da ble det en “svingom” ned til sentrum for å ta ut kontanter for å legge i boksen på utsiden…

Når det var gjort var vi igjen på veien og rettet panseret mot Tropical Islands som ligger litt Sør-Øst for Berlin. En etappe på forholdsvis korte 25 mil. Litt stress med stor campingvogn «gjennom» Berlin, men det gikk fint! Og dere; for et sted Tropical Islands er. Denne tropiske parken de har laget i den gamle luftskip-hangaren. Vi fikk plass nesten nederst på området, men med shuttlebus som går to ganger i timen er avstanden ingen problem. Og det sier jo også litt om størrelsen på området, når de har egen buss som går fra kl 5 om morgenen for å frakte badegjester til og fra området. Vi hadde booket et opphold på tre dager, og prøvde stadig å forlenge da vi stortrivdes der. Dessverre var det fullbooket og vi måtte reise videre som planlagt. Denne hangaren er fylt med alt et barn (og forsåvidt voksne) kan ønske seg. Du går inn i en tropisk regnskog, med flamingoer og skilpadder, badeland, lekeland, shoppinggate, restauranter og mulighet til å se hele «landet» fra en luftballong. Dette er faktisk verdens største innendørs tropiske regnskog! Utendørs finnes også bassenger, sklier og et eget basseng med enda varmere vann (ca. 32 grader) og strøm som fører deg i bane rundt bassenget. Vi hadde to fulle dager der, og skulle gjerne hatt et par til. Når vi gikk gjennom parken på vei ut siste kvelden oppdaget vi et helt nytt område vi ikke hadde sett, men gjerne skulle vært. For oss kanskje det beste området i hele parken. Det var som en liten strand, men slak bakke for voksne til å ligge i strandstolen og samtidig ha full oversikt over barna i bassenget (de andre områdene var for store, og en voksen måtte til enhver tid være i vannet med barna), sklier, boblebad og en helt annen ro enn i de større delene av området. Typisk at vi oppdaget det når vi var på vei ut og ikke skulle tilbake. Konklusjonen var at vi må reise til Tropical Islands igjen, kanskje på returen?

Fra Tropical Islands skulle vi jobbe oss mot Dolomittene og Nord-Italia. Vi fant en plass som så veldig lovende ut, og hadde den som mål for dagen. Stedet heter Hotel Bauer-Keller og ligger i Greding, omtrent 10 mil Nord for Mûnchen. Vi satte oss i bilen kl. 11 og etappen var på ca. 50 mil. En uproblematisk lengde på etappen tenkte vi. Å kjøre bil med vogn som er 2,5 bred og 8,5m lang i 50 mil er krevende. For kart- og skiltleseren (undertegnede), for ungene som ikke får strukket på beina og ikke minst for sjåføren. Motorveiene i Tyskland gir deg muligheten til å spise mange mil raskt, men stadig veiarbeid og innsnevringer gjør at konsentrasjonen må være skjerpet ekstra hele tiden, og tidsforbruket pr. mil blir lenger. Ungene var veldig tålmodige under turen, rustet med iPad og kjølebag med mat – heldigvis. Når vi var omtrent halvannen time unna målet ringte vi dem for å høre om de hadde ledig plass. De har ikke booking, men om det hadde vært fullt måtte vi se oss om etter annen egnet overnattingsplass. Den vennlige damen sa at de hadde tre plasser igjen. Med tanke på hvor langt unna vi var, og hvor få plasser de hadde igjen kjente vi på pessimismen. Vi ble enige om å ringe dem igjen en halv time senere å sjekke status da. Som avtalt så gjort; vi var omtrent 40 minutter unna og damen sa “If you are here in 35-40 minutes I think it will be okey” – Yes! Optimismen var tilbake og vi trakk et lettelsens sukk – dette kunne gå! Etter nær 8 timer i bil var vi klare for å komme frem. Vi hadde ikke mer enn lagt på med resepsjonisten før vi kjørte inn i neste veiarbeidsområde. En strekning på bare noen kilometer, men vi visste at det tok den lille ekstra tiden vi egentlig ikke hadde. 55 minutter etter jeg la på med resepsjonisten kjørte vi inn på området som nest siste bil! For en lettelse, og for en glede! Over 50 mil, 9 timer i bil og ingen stopp var gleden over å ha fått plass, og å komme frem, enorm. Vi tok ned støttebeina og gikk til restauranten – både barn og voksne var takknemlige for å få servert mat, selv om klokken var over 21 før middagen (egentlig lunsjen) kom på bordet. Vi ble raskt enige om at vi nok hadde strukket strikken litt for langt, og at vi alle trengte å lande litt før neste kjøring, og bestemte oss for å bli en ekstra dag. En ekstra dag ble til to, og så til tre, og vi er her fremdeles. Vi kikker på mulighetene for neste stopp, og blir her frem til neste sted er booket. Vi er fortsatt inne i høysesong på campinger, og det er mye fullt. Vi kan ikke nødvendigvis booke hvert sted i god tid i forveien, da en del av konseptet med dette året er å reise dit vi vil når vi ønsker. Da må vi også regne med at mange av «de beste stedene» er fullbooket. Heldigvis har Dolomittene mange alternativer, og det vil bli veldig bra uansett hvilken plass vi kommer til. Utsikten og områdene er spektakulære hos alle. Når jeg skriver dette er det mandag ettermiddag. Første dagen var vi bare en tur i butikken, det var nødvendig å fylle opp kjøleskapet igjen. Så hadde vi et par rolige dager hvor vi bare var på plassen. I dag har vi vært inne i Greding, ruslet i gatene, fotografert bygninger, lært ungene litt historie og spist en stor is! I morgen skal vi inn til Nürnberg og oppleve mer. Jentene vil veldig gjerne se slott eller gamle, flott bygg – der tror jeg det er store muligheter for det. 

Til slutt må jeg skrive noen ord om plassen, og konseptet, Hotel Bauer-Keller. 1 km fra A9 ligger denne flotte plassen, med det geniale konseptet. Som navnet tilsier er det et hotell, også med restaurant og Biergarten, men åpent for alle med caravan, bobil, telt og henger også. Ved siden av hotellet har de en stor parkeringsplass hvor du møter opp, steller deg i rekke (se for deg en fergekø) og lar vogna henge på bilen (hvis du vil). Du kommer når du ønsker, før kl 22, og betaler for natten. Så kan du reise når du vil. Vår erfaring er at de fleste bruker denne plassen som et sted for natten, på vei til eller fra et sted. Vi hører de første reiser i 5.30 om morgenen og jevnt utover formiddagen tømmes plassen. Uansett hvor i “køen” du står reiser du bare når du ønsker. Du har fri benyttelse av servicebygget her, med toalett og dusj, gråvann og septiktømming, og middagen kan nytes i restauranten på hotellet, om du ønsker det (50 meter å gå). Vi hører motorveien, men det er ikke så mye at det forstyrrer nattesøvnen. Det er gangavstand til MC Donalds og KFC, samt under 1 km til sentrum med bensinstasjon, matbutikk, bakeri, apotek og restauranter. For øvrig et veldig koselig sentrum, med brosteinsgater, gamle hus og sjarmerende atmosfære.

Foruten en tur til byen i morgen skal vi bare ta det med ro her og planlegge reiseruta videre.  Snart er vi i Italia – noe av det vi har gledet oss mest til i planleggingen av dette året.

Vi høres underveis!
Hilsen Oda

del gjerne:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on pinterest
Pinterest
Share on linkedin
LinkedIn

4 hendelser på “Wir rollen weiter!”

    1. Tusen takk for hyggelige ord 🤩 Vi ruller snart videre mot de Italienske fjellene!

  1. Kari-Lise Kirsebom

    Er så gøy å følge dere på reisen❤️ Takk for snapper og oppdateringer❤️

    1. Takk for at du følger oss, Kari-Lise ❤️ Håper våre veier krysses i løpet av dette året 🙏🏼

Svar på Kari-Lise Kirsebom Avbryt svar

flere blogginnlegg

Vi er i Norge!

Hei kjære trofaste leser! Sist jeg skrev til dere hadde vi hatt en litt traust periode, men var på vei tilbake og hadde planer om

Les mer »

Vi lever!

Kjære leser – jeg vet det har vært stille fra denne kanten, det er lenge siden siste innlegg, og storyer på Instagram har vært omtrent

Les mer »

Vi er i Piemonte!

Gardasjøen viste seg fra sin vakreste side, og jammen er vi glade for at vi la turen innom, og ikke reiste rett til Piemonte.  En

Les mer »
%d bloggere liker dette: