Nå skjer det!
Nå er det en stund siden forrige innlegg, og du lurer kanskje på hva som har skjedd siden sist?
Det er ikke lite skal jeg si deg. Siden forrige innlegg har vi solgt huset. Det var godt når det var landet og vi kunne konkretisere enda mer av planene. Da visste vi når vi måtte være ute av huset, når vi kunne hente ut campingvognen, og hvor vi skulle booke plass til den i en eventuell overgangsperiode. Det viste seg at den overgangsperioden skulle bli lenger enn vi tenkte. Overtagelsen av huset var allerede 1 mai, og ettersom skolen ikke er ferdig før i slutten av juni måtte vi ordne et sted å bo med vogna for en periode på 7/8 uker. Vi utforsket nærområdet for hvor vi kunne bo, og samtidig være i nærheten av skolen og vennene til barna. Etter å ha søkt litt og vært rundt og kikket, landet vi på Furustrand Camping på Ringshaug. Det er en mellomstor campingplass beliggende rett ved den mest populære stranda i Tønsberg, med kyststien som går forbi plassen. Vi kontaktet dem og la frem planene våre. Dette syns de var veldig morsomt, og ville gjerne holde av en plass til oss i en ellers fullbooket sesong.
I slutten av april hentet vi vårt nye hjem, Adria Alpina 663 UK – som nå har fått navnet Alpie. Etter en gjennomgang med Kim, signering av papirer, fotografering av seansen og formalitetene i orden hektet vi Alpie på bilen og la ut på første tur med vogn. Hun skulle settes på Furustrand, og kjøreturen på ca 10 km gikk veldig bra! Hun ligger fint i veien, kjennes ikke for tung, og bilen trekker bra. Med litt flere turer etterhvert blir vi vant til å være så brede og lange på veien – men første tur gikk altså veldig bra. Vi parkerte henne på vår nye tomt, lempet inn alle eiendeler og falt til ro første natta. Nå skriver vi 3 uker senere og roen har kommet for å bli. Først må jeg snakke om plassen her. Furustrand ligger som nevnt idyllisk til rett ved vannkanten og vår plass er en hjørnetomt som vender rett ut mot stranda. Vi lukker opp døren om morgenen, tar med kaffekoppen og setter oss i hver vår stol og bare nyter utsikten, den gode sjølukta og roen som er her. Ganske ofte har vi oppdaget at timene går fort, og den ene kaffekoppen blir til tre, og timene blir både tre og fire før vi igjen reiser oss. Akkurat sånn dette campinglivet skal være. Ungene stortrives de også! Fra første natt har de virkelig falt til ro og ingen av oss har kjent på savn etter huset. Vi er mye mer ute enn vi noen gang var i huset, selv om vi der hadde en terrasse som lå lunt, stille og med fantastiske solforhold. Jentene sine største diskusjoner går på hvem som kan ligge i den øverste køya, og vi har funnet en løsning hvor de bytter etter tre netter. De er fornøyde – og vi er fornøyde. Vi venter enda på teltet og noe utstyr for å gjøre campen komplett. Dette er noe forsinket, men vi har klart oss uten så langt, så da skal vi klare oss uten litt til. Tenk når vi får teltet på plass, og 15kvm ekstra – da vil vi føle at vi har enorm plass. Rart hvordan begrepsforholdene forandrer seg..
I tillegg til at plassen vi ligger på er veldig fin har vi også en gunstig, eller kanskje ugunstig, plassering i forhold til restauranten på området. Vi sitter rett i ventilasjonen fra kjøkkenet, og for to som er over snittet glad i mat og som har noen utfordringer med viljestyrken blir det innimellom vanskelig å ikke ta middagen der. Når vi nå har vært der og spist noen ganger må vi si oss mektig imponert. Restaturant Sjøsiden på Ringshaug er virkelig på høyde med de beste på brygga i Tønsberg for de som har vært der. Servicen er veldig bra, og maten enda bedre! De serverer alt fra gratinerte kamskjell og deilig fiskesuppe, til Italiensk og Amerikansk pizza, klassiske pastaretter, Gyrostallerken, Indrefilet av møreste type og en Ishavsrøye som er helt himmelsk. Ungene kan velge fra en barnemeny, og på vårt første besøk på restauranten måtte vi bestille en porsjon til til dem – de slukte pastaen før vi var ferdige med forretten.. For en vidunderlig plass! Og så gøy det er å se at restauranter som ligger litt utenfor sentrum også får det til, og attpåtil en restaurant som ligger i tilknytning til en campingplass, som kanskje ikke er det vi tenker som en restaurant med en kulinarisk opplevelse. Der fikk vi motbevist det!
Den nye hverdagen vår har gått veldig bra. Det gikk ikke lang tid før livet på Furustrand var helt innkjørt og alle rutiner falt fort på plass. En typisk hverdag består i å stå opp, kjøre ungene til skolen – det er kanskje den største forandringen da de hadde knappe 100m å gå før, logge på hjemmekontoret fra vogna, hente barna, lekser og middag som før, lek og avslapping før kvelden. Altså en ganske lik hverdag som den vi kjente, bare i et nytt miljø. Den største forandringen i denne kjente hverdagen er likevel tiden. Det tar bare 10 minutter å rengjøre huset nå, vask av badet er fort gjort og støvsuging like så. Vi rusler opp til kjøkkenet på plassen for å ta oppvasken og det har nesten blitt en meditativ greie. Vi bruker også sanitæranlegget på campingen, og med det er det nesten litt morsomt å måtte pakke en bag for å kunne ta seg en dusj. De huslige syslene har blitt mer trivielle og all tiden vi nå sparer brukes ute i solen, eller inne med et brettspill. Om kvelden ligger jentene i hver sin hule, de trekker gardina for køyesenga, og de voksne sitter 4 meter unna og ser på en serie eller leser en bok. For dem er det det beste som kunne skje – at vi er mer sammen nå enn før. Huset vi flyttet fra var ikke stort, men avstandene ble likevel større. Jeg spurte Maren hva det beste med å bo i campingvogna var og hun svarte «at jeg nesten kan ta på hodet ditt i senga bare ved å strekke ut armen fra der jeg ligger» – et ærlig og herlig svar fra vår eldste. Hva barna krangler om har også endret seg. De diskuterer vesentlig mindre enn før, og tro meg – det gikk stadig en kule varmt, og hva de er uenige om har også forandret seg. Her er det mindre ting å krangle om. Det de er mest uenige om nå er hvem som skal gå inn på badet først – det er nemlig ikke plass til begge. Og det klager ikke vi på. De trenger mindre, og vi trenger mindre – det er konklusjonen så langt. Når det gjelder oss voksne har dette livet også falt på plass bemerkelsesverdig fort. To dager tok det så var vi installert og skuldrene senket. Og la meg tilføye – det var to dager med øs pøs regn og nordavind rett inn. Når selv ikke det vippet oss av pinnen, men heller overbeviste oss om at det var desto koseligere å sitte tørt og varmt og høre på været så tenker jeg at det er et godt tegn. Vi ble da fort enige om at vi gleder oss til teltet kommer så vi får et vindfang og slipper og labbe rett inn i stua med våte jakker, sølete sko og våt hund, men det var det eneste vi hadde å utsette på tilværelsen. Den er som sagt på vei, så med viten om at løsningen er nært forestående kunne vi bare lene oss tilbake i hvert vårt hjørne av sofaen, starte en episode av TV-serien og bare justere lyden opp litt mer for å overdøve lyden av uværet på utsiden. Livet i campingvogn er jammen ikke så ille!
Nå er det fire uker igjen med hverdag, skole og jobb, før ferien starter. Vi følger fortsatt med – og håper å kunne reise som planlagt i månedsskifte juni/juli.
Håper du blir med oss videre på reisen!
Vi snakkes! -Oda
